Bilprodusentene kaller det BlueMotion, Efficient Dynamics, Ecoflex, Greenline, drivE, econetic og en haug med andre mer eller mindre kreative navn.
Felles for alle er de kalles teknologier som skal spare drivstoff. Men hvor gode er disse gimmickene egentlig?
Her er en liste over de mest vanlige – og hva de gir av innsparing.
Start-stopp-systemer
Blir mer og mer vanlig. Skrur av motoren når bilen står stille ved et trafikklys - eller girspaken står i fri. Tenner igjen når clutchen trykkes inn eller bilen settes i gir.
- En forsterket startmotor, en likespenningsomformer og en batterisensor er påkrevd, sier Bosch-talsmann Stephan Kraus til Der Spiegel.
800-1000 kroner ekstra, målt mot standarden alle kjenner, skal et slikt system koste.
Produsentene lover forbruksnedgang på fem prosent, og dette hjelper dem også - selv om det ikke markedsføres like tydelig - å oppnå bedre tall i de såkalte EU-syklusene for forbruk.
Regenerativ bremsing
Dette er vesentlig billigere enn start-stopp-vrien, henter primært inn energi fra oppbremsing og betyr ideelt sett ikke mer enn et par prosent spart forbruk.
Fordelen ved denne løsningen, er at det kreves mindre merforbruk av bensin eller diesel til å produsere strømmen bilen trenger.
Lys, aircondition, varme og radio drar nemlig fort 500 watt til sammen.
Tommelfingerregelen for vanlige biler uten regenerativ bremsing, er at 100 watt strømforbruk betyr omtrent 0,1 liter ekstra drivstoff per 100 kilometer.
Slik forbrukes strømmen (eksempler):
- Ventilasjon – anslagsvis 170 watt
- Setevarme – anslagsvis 100 watt
- Oppvarmede speil – cirka 40 watt
- Bilstereo – rundt 21 watt
Alt i alt er det dermed fort gjort å øke forbruket med mer enn en halv liter på de samme ti milene.
Tyntflytende motorolje, dekk og styring
Det tyske automobilforbundet (ADAC) har nylig sett nærmere på innsparingspotensialet i mer tyntflytende olje.
Oljen er betydelig dyrere enn standardolje.
ADAC-testene antyder imidlertid at det kan spares inn mellom to og seks prosent drivstoff med denne oljen - avhengig av kjørestil og biltype.
Omtrent like mye potensial ligger i dekk med lavere rullemotstand.
Elektromekanisk styring er til sammenligning langt bedre enn konvensjonell hydraulisk styring.
Årsaken er at det trengs 95 prosent mindre energi, men teknikken koster også 1500-2000 kroner mer.
Mercedes-ingeniør Uwe Ernstberger hevder overfor Der Spiegel at besparelsen kan være så stor som 0,3 liter pr. 100 kilometer.
Lettere biler
For hver 100. kilo egenvekt som fjernes fra bilen, synker også forbruket med samme siffer.
Mange bilprodusenter benytter seg av lettere materialer, som aluminium, magnesium og karbon for å lette vekt. Ulempen er at de er vesentlig dyrere enn klassisk stål.
Derfor er bruken så langt mer unntak enn regel i bransjen, og langt unna serieproduksjon i vanlige biler for deg og meg.
Uansett er det et faktum at nye bilmodeller gjennom de siste tiårene har blitt stadig tyngre - både på grunn av sikkerhetsutstyr og andre tillegg.
Høyere utveksling
Selv om det ikke uten videre gir lavere forbruk, kan høyere utveksling på girkassen være en gunstig forbruksfaktor.
- Årsaken er at motorens turtall senkes, og at det igjen fører til lavere forbruk, konstaterer ADAC-eksperten Bernhard Tschenscher.
Potensialet? Mellom to og fire prosent lavere forbruk.
Motorendringer
De største og dyreste innsparingsmulighetene skjuler seg i motoren.
Moderne motorer med direkteinnsprøytning, turbolading, variabel ventilstyring, lavere slagvolum og – faktisk – mer dreiemoment, byr på klare forbruksfordeler.
- I hvert fall når de kjøres normalt, sier Tschenscher, før han legger til:
- I høye hastigheter, som på Autobahn, bruker disse moderne motorene knapt mindre – mange ganger mer – enn klassiske sugemotorer (uten turbo eller kompressor, red. anm.).
Til syvende og sist
All verdens teknikker og gimmicks som kan spare drivstoff, blir likevel ikke bedre enn føreren tillater:
- Dekk med lavere rullemotstand fungerer ikke dersom lufttrykket er for lavt.
- Start-stopp-systemet er like nytteløst hvis det deaktiveres.
- Girskiftindikatoren på instrumentpanelet er bortkastet dersom føreren ignorerer rådene den gir.
- Selv det aller mest aerodynamiske karosseri blir betydningsløst for forbruket dersom det er en skiboks eller et sykkelstativ på taket.
Det er derfor trolig enklere å konstruere en dugelig familiebil med et forbruk på 0,3 liter per mil enn å konvertere en notorisk grisekjører til en 0,3-literssjåfør.
Hvordan kjører du billigst mulig? Har du kjøpt en av spesialmodellene som hevder å gi lavere forbruk, og hvordan er i så fall erfaringene?
